Panikkanfall oppleves ofte som overveldende og skremmende. De kjennetegnes ved symptomer som hjertebank, svette, skjelving, pustevansker, svimmelhet/synsforstyrrelser og en uvirkelighetsfølelse, eller tanker om at man mister kontrollen. Det er vanlig å bli redd for å besvime eller tenke tanker om at man kommer til å dø, fordi hjertet holder på å svikte. Mange som har opplevd panikkangst blir utredet med EKG, bare for å få vite at alt er bra med hjertet.
Slike anfall er intenst ubehagelige og kan oppstå uventet og uten tydelig foranledning. Ofte fører dette til en frykt for at slike anfall kan komme igjen, og skaper unngåelsesatferd fordi man ikke ønsker å være i situasjoner der det å få et slikt anfall vil være pinlig eller vanskelig. For noen kan dette utvikle seg til Agorafobi.
Angst for angsten fører til at man får et økt fokus på sine kroppslige reaksjoner og er bekymret for at kroppen kan sende signaler som kan bety at et angstanfall er på trappene. Dette bidrar til en negativ spiral som øker mengden panikkanfall.
I kognitiv atferdsterapi jobber vi med å forstå angsten, og å forholde oss til den på en konstruktiv måte. Gjennom trening og eksponering kan frekvensen og intensiteten i panikkanfallene reduseres, slik at normal aktivitet kan gjenopptas.
